Arendalsuka har blitt en viktig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunn og næringsliv samles for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.
Debatt 1 – Samfunnssikkerhet og beredskap
Den første paneldebatten ble avholdt tirsdag 13. august på Clarion Hotel Tyholmen, med tittelen «Vi bygger uansvarlig når krigen truer«.
Ordstyrer var Geir Hågen Karlsen fra Geelmuyden Kiese, tidligere oberstløytnant i Forsvaret. Paneldeltakerne var politikere og representanter fra næringsliv og organisasjoner.
Bakteppet for debatten er den pågående krigen i Ukraina og Gaza. Vi ser at sykehus, skoler, kommunikasjonsknutepunkter og annen infrastruktur blir rammet. Verdensbildet har endret seg og vi må forholde oss til terror, krigshandlinger og ustabilitet. Men myndighetene henger ikke med når det gjelder beskyttelse av sivilbefolkningen. Hvordan skal vi bygge for å møte et endret trusselbilde?
Debatten startet med at Ada Lunde i Menon Economics presenterte nylige funn fra en forskningsrapport som har kartlagt dekningsgraden og tilstanden til tilfluktsrom ved barneskoler i Oslo. Rapporten avdekket at kun 37% av barneskolene har tilgang til tilfluktsrom i sitt skolebygg. Sivilforsvaret og DSB oppgir at dekningsgraden i Norge er på 45%. Til sammenligning er dekningsgraden på 70% i Sverige og 87% i Finland. Ifølge funnene har flere av tilfluktsrommene dårlig vedlikehold og oppfyller ikke nødvendige sikkerhetsstandarder. Politikerne i panelet annonserte at det vil komme en stortingsmelding om totalberedskap i løpet av 2024 med forslag til tiltak. Øvrige deltakere i panelet uttrykte stor bekymring for tilstanden og mente at man bør starte arbeidene allerede nå og ikke vente på stortingsmeldingen. Fra stålbransjen stilte Stein-Yngve Iversen, direktør i Smith Stål. Han kunne fortelle om egen erfaring fra hans hjemby Bergen der de rev skolens tilfluktsrom når ny ungdomsskole skulle bygges.
Debatt 2 – Klima/miljø og innovasjon
Den andre paneldebatten ble avholdt onsdag 14. august på Clarion Hotel Tyholmen med tittelen «Europa holder pusten for klimamålene. Hvordan kan Norge og Sverige lykkes med utslippsfri sement og stål?«
Ordstyrer var Göran Persson, tidligere svensk statsminister. Paneldeltakerne var politikere og representanter fra industri og miljøorganisasjoner. De ble fordelt i respektive tre paneler.
Vi når ikke målene i Paris-avtalen uten at byggenæringen kutter betydelige utslipp. Her spiller utslippene fra norsk sement og svensk stål en avgjørende rolle. Ny teknologi innen sement- og stålproduksjon vil gi utslippsfrie materialer. Vetle Houg i Heidelberg Materials Sement fortalte om verdens første fullskala karbonfangstanlegg i Brevik (CCS) som er en del av Langskip-prosjektet. – Vi skal fange 400 000 tonn CO2 og vi begynner om mindre enn et år, så Vetle.
Sondre Smeland fra SSAB kunne fortelle at de i Sverige, gjennom HYBRIT-prosjektet, for 3 år siden produserte sin første batch med fossilfritt stål. Dette gjøres vha hydrogen i stedet for kull og koks. Store kunder som Daimler, Volvo og Peab venter nå på kommersielle leveranser fra 2026. På norsk side skal det bygges en ny hydrogenovn ved stålverket i Mo i Rana, kunne Susanne M. Nævermo-Sand i Celsa fortelle. – Vi har fått støtte fra Enova, og vi investerer 400 millioner, Statskraft er de som skal produsere hydrogenet, sa Susanne.
