Stålkonstruksjoner er et ektefødt barn av den industrielle revolusjon. Selv om mennesket lærte tidlig å fremstille jern, er stål et konstruksjonsmateriale av nyere dato.
Jern
Jern blir benyttet i dag som navnet på grunnstoffet Fe (Ferrum), og i sammensetninger slik som støpejern og råjern, som er høy-karbon-legeringer. Før ble ordet jern anvendt for alle jernholdige legeringer og gitt opphav til en epoke i forhistorisk tid. Jernalderen begynte for ca. 3400 år siden i Midtøsten og kom til Norden for ca. 2500 år siden. Perioden er preget av en utstrakt bruk av jern i redskaper og våpen. Det finnes funn av betydelig eldre jerngjenstander, men disse er tilvirket fra meteorittjern. Teknikken med å fremstille jern fra malm var forutsetningen for jernalderen.
Utviklingen
Teknikken med å bygge stål har ikke så lang historie. Tidlig bruk av stål var i forbindelser, som spiker, plugger og veggbånd i tre- og steinkonstruksjoner. Fra 1500-tallet og utover ble det tilvirket smidde stenger og plater. I løpet av 1700-tallet ble stål mer vanlig som taktekkingsmateriale. Den første store jernkonstruksjon var en jernbro over Severn i England. Den ble bygget av familien Darby i årene 1776 – 1779. Iron Bridge som den heter i dag, har et spenn på 30 m og veier 379 tonn. Den var så unik at den gav navn til samfunnet rundt, og er også på UNESCOs verdensarvliste.
Verdens mest kjente stålkonstruksjon er sannsynligvis Eiffeltårnet i Paris. Etter en byggetid på 17 måneder stod den ferdig til Verdensutstillingen i 1889. Tårnet som er en klinket fagverkskonstruksjon, er 300 m høyt og veier om lag 7000 tonn.
Nordmenn dro tidlig til utlandet for å lære kunsten å bygge i stål. I vårt land finner vi flere minnesmerker over dyktige konstruktører og flittige entreprenører. Det som særpreger disse konstruksjonene, er alle de fine ståldetaljene. Fordi stålet var dyrt og arbeidskraften billig, kunne man gjøre seg flid med alle slags detaljer. Her skal tre konstruksjoner nevnes.
– Norges første støpejernsbro er Løkke Bro i Bærum som ble oppført i 1829.
– Fra 1840 og utover ble det bygget flere hengebroer med kjeder av flattjern som ble holdt sammen av bolter. Med slike hengekjeder kunne man slå bro over større spenn enn 50 m. Ved Akerselva i Oslo står gamle Åmot Bro fra Modum med denne inskripsjonen: Hundre mann kan jeg bære, men ei i taktfast marsj.
– I 1882 sto Østbanestasjonen i Oslo ferdig. Den store hallen i glass og jern er konstruert av ingeniør Oluf Onsum. I 1994 ble den gamle hallen fullstendig rehabilitert.
Industriell produksjon
Stål og valsede stålprodukter begynte man først å fremstille på 1850-tallet. Langt inn i 1900-tallet var nagling den dominerende sammenføyningsmetode.
Moderne masseproduksjon av stål begynte med Bessemer-prosessen i 1855. Samtidig ble valsingstenikken utviklet. Man valset på den tiden plater og vinkler, og i 1895 ble valsing av I-bjelker patentert av Carnegie Steel Company i USA. I-bjelker brukes som søyler og bjelker og var en forutsetning for den raskt økende byggingen av høyhus i USA. På begynnelsen av 1900-tallet ble sveising utviklet – og dette erstattet, sammen med skruer, klinkingen som sammenføyningsmetode. Dermed var grunnlaget lagt for den moderne stålkonstruksjon.
Arkitektur
Lenker
Nasjonale:
Internasjonale:
