CBAM ble fullt innført i EU 1. januar 2026 og forventes å få betydelig innvirkning på den internasjonale handelen med stål. Formålet er å motvirke karbonlekkasje ved å sikre at varer som importeres til EU/EØS belastes med en karbonkostnad som tilsvarer kostnaden europeiske produsenter møter gjennom EUs kvotesystem. Dette skal bidra til like konkurransevilkår og stimulere til reduserte utslipp globalt. CBAM-forpliktelsene fases gradvis inn frem til 2034.
Karbonprisen i CBAM er knyttet til prisen på utslippskvoter i EU Emissions Trading System (EU ETS). Dermed prises de faktiske utslippene knyttet til varen mer likt, enten de har oppstått hos en europeisk produsent som betaler gjennom EU ETS, eller hos en produsent i et tredjeland der utslippene i stedet belastes gjennom CBAM. CBAM skal bidra til å hindre at utslippsintensiv produksjon flyttes til land med svakere klimakrav.
Slik påvirkes stålimporten
Importører av CBAM-varer må fra 2026 i EU, og planlagt fra 2027 i Norge, forholde seg til krav om rapportering og innlevering av CBAM-sertifikater knyttet til utslippene fra de importerte varene.
Utslippene som ligger til grunn for CBAM kan beregnes ved hjelp av verifiserte utslippsdata fra produsenten eller ved bruk av standardverdier fastsatt i regelverket.
Produksjonsmetoden og utslippsintensiteten til stålet kan påvirke den beregnede CBAM-kostnaden. Stål produsert med lave utslipp kan derfor få en konkurransefordel sammenlignet med mer utslippsintensive alternativer.
Konsekvenser for stålprodusenter
Produsenter med høye utslipp kan møte økt press på konkurranseevnen i EU/EØS-markedet, noe som kan bidra til økt fokus på utslippsreduksjoner og tiltak som gjør produksjonen mer klimavennlig.
Stål med lave klimagassutslipp kan få styrket konkurranseevne ettersom utslipp fra produksjonen i større grad blir en del av kostnadsbildet.
Hvordan beregnes CBAM-kostnaden?
CBAM-kostnaden beregnes med utgangspunkt i klimagassutslippene knyttet til produksjonen av den importerte varen. Kostnaden påvirkes blant annet av:
- de beregnede utslippene fra produksjonen av varen
- prisen på utslippskvoter i EUs kvotesystem (EU ETS)
- hvor stor andel av CBAM-forpliktelsen som er innfaset det aktuelle året
- eventuell karbonpris som allerede er betalt i produksjonslandet
Der verifiserte utslippsdata er tilgjengelige, kan disse benyttes som grunnlag for beregningen. Dersom slike data ikke foreligger, kan standardverdier fastsatt i CBAM-regelverket benyttes. Målet er at karbonkostnaden for importerte varer skal tilsvare karbonkostnaden som tilsvarende produsenter møter innenfor EU og EØS.
Hva betyr dette for markedet?
CBAM forventes å påvirke konkurranseforholdene i det europeiske stålmarkedet. Produsenter og leverandører med lave utslipp vil stå sterkere i markedet, mens varer med høyere utslipp kan bli mindre konkurransedyktige som følge av CBAM-kostnader ved import til EU- og EØS-markedet. Dette kan bidra til økt fokus på utslippsreduserende tiltak i stålindustrien blant produsenter som eksporterer til EU- og EØS-markedet.
CBAM i Norge
CBAM forventes innført i Norge fra 1. januar 2027. Loven er vedtatt, men venter innlemmelse i EØS-avtalen før den kan tre i kraft.
Norske virksomheter som importerer CBAM-varer vil da omfattes av nye krav til registrering og rapportering. Alle virksomheter som importerer CBAM-varer må registreres hos Tolletaten for å få et norsk identifikasjonsnummer, og oppgi ytterligere opplysninger i tolldeklarasjonen. Kravet gjelder uavhengig av hvor store mengder som importeres.
Virksomheter som importerer mer enn 50 tonn CBAM-varer per kalenderår må i tillegg søke om autorisasjon som CBAM-deklarant. Som CBAM-deklarant får virksomheten ansvar for å rapportere importen samt kjøpe og levere inn CBAM-sertifikater i henhold til regelverket. Autorisasjon søkes gjennom EUs CBAM-register og behandles i Norge av Skatteetaten. I Norge vil første rapporteringsfrist være 30. september 2028 for import av CBAM-varer i 2027.
Flere myndigheter har ansvar for gjennomføringen av CBAM i Norge. Miljødirektoratet har det overordnede koordineringsansvaret, Skatteetaten behandler søknader om autorisasjon som CBAM-deklarant, mens Tolletaten har ansvar for registrering av importører og kontroll av importerte CBAM-varer.
Registreringsordningen hos Tolletaten og søknadsløsningen for autorisasjon som CBAM-deklarant er foreløpig ikke åpnet for norske virksomheter. Ordningene vil bli tilgjengelige når regelverket er innlemmet i EØS-avtalen. Tolletaten opplyser at registreringsordningen er planlagt åpnet i løpet av høsten 2026.
Hvordan kan virksomheten forberede seg på CBAM?
- Kartlegg om virksomheten importerer varer som omfattes av CBAM. Undersøk hvilke CN-koder produktene er klassifisert med og om disse er omfattet av CBAM-forordningen. Beregn også årlige importvolumer for å kartlegge hvilke krav virksomheten vil omfattes av.
- Vurder hvilke CBAM-krav som gjelder for virksomheten.
- Avklar om samlet import overstiger 50 tonn CBAM-varer per år.
- Alle importører av CBAM-varer må registrere seg hos Tolletaten og få et identifikasjonsnummer når registreringsordningen åpner.
- Virksomheter som importerer mer enn 50 tonn CBAM-varer per år må i tillegg søke om autorisasjon som CBAM-deklarant gjennom EUs CBAM-register, og søknaden behandles av Skatteetaten.
- Vær oppmerksom på at CBAM kan påvirke kostnadsbildet ved import fra land utenfor EU/EØS. Utslippene som ligger til grunn for beregningen er knyttet til produksjonen av varen i opprinnelseslandet, og dokumenterte utslippsdata kan derfor få betydning for den beregnede CBAM-kostnaden.
- Avklar med eventuell speditør eller tollrepresentant hvilke CBAM-tjenester som tilbys. Etter forslag til norsk CBAM-forskrift kan en tollrepresentant påta seg rollen som CBAM-deklarant for importøren, men dette skjer ikke automatisk. Alternativt kan en tredjepart få delegert innsendingsmyndighet for selve CBAM-erklæringen, uten å måtte være tollrepresentant eller overta det underliggende CBAM-ansvaret
- Hold deg oppdatert på utviklingen av CBAM-regelverket i Norge, og følg informasjon og veiledning fra Tolletaten, Skatteetaten og Miljødirektoratet.
Viktig å være klar over
For de fleste virksomheter er det selskapet som står som importør av varen som må forholde seg til CBAM-regelverket. Bruk av speditør eller tollrepresentant innebærer ikke automatisk at disse overtar virksomhetens CBAM-forpliktelser. En tollrepresentant kan imidlertid påta seg rollen som CBAM-deklarant dersom dette avtales særskilt og representanten er autorisert som CBAM-deklarant. Det vil også kunne være mulig å delegere innsending av CBAM-erklæringer til en tredjepart uten at det underliggende CBAM-ansvaret overføres.
Mer informasjon
CBAM er allerede innført i EU, mens norske myndigheter arbeider med å innlemme regelverket i EØS-avtalen. Ordningen forventes innført i Norge fra 1. januar 2027 og vil, i likhet med innføringen i EU, fases gradvis inn frem mot 2034. Virksomheter som importerer stål og andre CBAM-varer bør derfor holde seg oppdatert på gjeldende krav og veiledning fra ansvarlige myndigheter.
Vil du lære mer om CBAM og hvordan virksomheten kan forberede seg på de nye kravene? Norsk Stålforbund arrangerer gratis medlemswebinar 14. oktober med Fredrik Vestli, partner i Deloitte. Les mer og meld deg på HER.
For oppdatert informasjon om CBAM-regelverket og virksomheters plikter, se de offisielle kildene:
Denne siden ble publisert 21. september 2026
