CBAM ble fullt innført i EU 1. januar 2026 og forventes å få betydelig innvirkning på den internasjonale handelen med stål. Formålet er å motvirke karbonlekkasje ved å sikre at varer som importeres til EU/EØS belastes med en karbonkostnad som tilsvarer kostnaden europeiske produsenter møter gjennom EUs kvotesystem. Dette skal bidra til like konkurransevilkår og stimulere til reduserte utslipp globalt. CBAM-forpliktelsene fases gradvis inn frem til 2034.
Karbonprisen i CBAM er knyttet til prisen på utslippskvoter i EU Emissions Trading System (EU ETS). Dermed blir prisingen av utslipp mer lik uavhengig av hvor i verden varen er produsert. CBAM skal bidra til å hindre at utslippsintensiv produksjon flyttes til land med svakere klimakrav.
Slik påvirkes stålimporten
Importører av CBAM-varer må fra 2026 i EU, og planlagt fra 2027 i Norge, forholde seg til krav om rapportering og innlevering av CBAM-sertifikater knyttet til utslippene fra de importerte varene.
Utslippene som ligger til grunn for CBAM kan beregnes ved hjelp av verifiserte utslippsdata fra produsenten eller ved bruk av standardverdier fastsatt i regelverket.
Produksjonsmetoden og utslippsintensiteten til stålet kan påvirke den beregnede CBAM-kostnaden. Stål produsert med lave utslipp kan derfor få en konkurransefordel sammenlignet med mer utslippsintensive alternativer.
Konsekvenser for stålprodusenter
Produsenter med høye utslipp kan møte økt press på konkurranseevnen i EU/EØS-markedet, noe som kan bidra til økt fokus på utslippsreduksjoner og tiltak som gjør produksjonen mer klimavennlig.
Stål med lave klimagassutslipp kan få styrket konkurranseevne ettersom utslipp fra produksjonen i større grad blir en del av kostnadsbildet.
Hvordan beregnes CBAM-kostnaden?
CBAM-kostnaden beregnes med utgangspunkt i klimagassutslippene knyttet til produksjonen av den importerte varen. Kostnaden påvirkes blant annet av:
- de beregnede utslippene fra produksjonen av varen
- prisen på utslippskvoter i EUs kvotesystem (EU ETS)
- hvor stor andel av CBAM-forpliktelsen som er innfaset det aktuelle året
- eventuell karbonpris som allerede er betalt i produksjonslandet
Der verifiserte utslippsdata er tilgjengelige, kan disse benyttes som grunnlag for beregningen. Dersom slike data ikke foreligger, kan standardverdier fastsatt i CBAM-regelverket benyttes. Målet er at karbonkostnaden for importerte varer skal tilsvare karbonkostnaden som tilsvarende produsenter møter innenfor EU og EØS.
Hva betyr dette for markedet?
CBAM forventes å påvirke konkurranseforholdene i det europeiske stålmarkedet. Produsenter og leverandører med lave utslipp vil stå sterkere i markedet, mens varer med høyere utslipp kan bli mindre konkurransedyktige som følge av CBAM-kostnader ved import til EU- og EØS-markedet. Dette kan bidra til økt fokus på utslippsreduserende tiltak i stålindustrien blant produsenter som eksporterer til EU- og EØS-markedet.
CBAM i Norge
CBAM forventes innført i Norge fra 1. januar 2027. Loven er vedtatt, men venter innlemmelse i EØS-avtalen før den kan tre i kraft.
Norske virksomheter som importerer CBAM-varer vil da omfattes av nye krav til registrering og rapportering. Alle virksomheter som importerer CBAM-varer må registreres hos Tolletaten for å få et norsk identifikasjonsnummer, og oppgi ytterligere opplysninger i tolldeklarasjonen. Kravet gjelder uavhengig av hvor store mengder som importeres.
Virksomheter som importerer mer enn 50 tonn CBAM-varer per kalenderår må i tillegg søke om autorisasjon som CBAM-deklarant. Som CBAM-deklarant får virksomheten ansvar for å rapportere importen samt kjøpe og levere inn CBAM-sertifikater i henhold til regelverket. Autorisasjon søkes gjennom EUs CBAM-register og behandles i Norge av Skatteetaten. I Norge vil første rapporteringsfrist være 30. september 2028 for import av CBAM-varer i 2027.
Flere myndigheter har ansvar for gjennomføringen av CBAM i Norge. Miljødirektoratet har det overordnede koordineringsansvaret, Skatteetaten behandler søknader om autorisasjon som CBAM-deklarant, mens Tolletaten har ansvar for registrering av importører og kontroll av importerte CBAM-varer.
Registreringsordningen hos Tolletaten og søknadsløsningen for autorisasjon som CBAM-deklarant er foreløpig ikke åpnet for norske virksomheter. Ordningene vil bli tilgjengelige når regelverket er innlemmet i EØS-avtalen. Tolletaten opplyser at registreringsordningen er planlagt åpnet i løpet av høsten 2026.
Hvordan kan virksomheten forberede seg på CBAM?
- Kartlegg om virksomheten importerer varer som omfattes av CBAM. Undersøk hvilke CN-koder produktene er klassifisert med og om disse er omfattet av CBAM-forordningen. Beregn også årlige importvolumer for å kartlegge hvilke krav virksomheten vil omfattes av.
- Vurder hvilke CBAM-krav som gjelder for virksomheten.
- Avklar om samlet import overstiger 50 tonn CBAM-varer per år.
- Alle importører av CBAM-varer må registrere seg hos Tolletaten og få et identifikasjonsnummer når registreringsordningen åpner.
- Virksomheter som importerer mer enn 50 tonn CBAM-varer per år må i tillegg søke om autorisasjon som CBAM-deklarant gjennom EUs CBAM-register, og søknaden behandles av Skatteetaten.
- Vær oppmerksom på at CBAM kan påvirke kostnadsbildet ved import fra land utenfor EU/EØS. Utslippene som ligger til grunn for beregningen er knyttet til produksjonen av varen i opprinnelseslandet, og dokumenterte utslippsdata kan derfor få betydning for den beregnede CBAM-kostnaden.
- Avklar med eventuell speditør eller tollrepresentant hvilke CBAM-tjenester som tilbys. Etter forslag til norsk CBAM-forskrift kan en tollrepresentant påta seg rollen som CBAM-deklarant for importøren, men dette skjer ikke automatisk.
- Hold deg oppdatert på utviklingen av CBAM-regelverket i Norge, og følg informasjon og veiledning fra Tolletaten, Skatteetaten og Miljødirektoratet.
Viktig å være klar over
For de fleste virksomheter er det selskapet som står som importør av varen som må forholde seg til CBAM-regelverket. Bruk av speditør eller tollrepresentant innebærer ikke automatisk at disse overtar virksomhetens CBAM-forpliktelser. En tollrepresentant kan imidlertid påta seg rollen som CBAM-deklarant dersom dette avtales særskilt og representanten er autorisert som CBAM-deklarant.
Mer informasjon
CBAM er allerede innført i EU, mens norske myndigheter arbeider med å innlemme regelverket i EØS-avtalen. Ordningen forventes innført i Norge fra 1. januar 2027 og vil, i likhet med innføringen i EU, fases gradvis inn frem mot 2034. Virksomheter som importerer stål og andre CBAM-varer bør derfor holde seg oppdatert på gjeldende krav og veiledning fra ansvarlige myndigheter.
For oppdatert informasjon om CBAM-regelverket og virksomheters plikter, se de offisielle kildene:
Denne siden ble publisert 21. september 2026
